DAK/DAP-skolen
Artikkel 5 – Sammenstillinger, del 2
Forrige gang
viste vi hvordan komponenter kan kombineres til en sammenstillingsmodell.
Det ble bare brukt enkle metoder der alle delene var ferdig modellert
fra før. For å vise hvordan mer av styrken i 3D-systemet kan utnyttes,
vil det nå bli vist hvordan man kan bygge komponenter slik at de fra
første stund passer sammen. Det vil si at vi bygger en eller flere deler
for så å lage resten direkte i sammenstillingen. Da vil vi kunne bruke
den eksisterende geometrien uten å måtte passe på at alle dimensjoner
osv. stemmer på alle delene. En slik modelleringsmetode er spesielt
egnet når det er aktuelt å forandre noen av komponentene underveis.
Og som vi alle kjenner til, er jo det noe som skjer hele tiden på et
utviklingsstadium. Når delene henger sammen, blir denne jobben mye hyggeligere.
For demonstrasjonens
skyld har vi laget en typisk kapsling som kan inneholde en transformator
eller andre elektriske komponenter.
Vi starter med
en ferdig modellert bunn der detaljer som støtteribber og skrueføringer
er tatt med. Eventuelle festedetaljer er utelatt. Bunnen har også en
styrekant der lokket skal passe. Resten av artikkelen viser hvordan
vi bygger opp et lokk som er tilpasset denne bunnen.
Figur 1 : Ferdig
bunndel
Grunnformen til
lokket skal bygges opp av to skisser; en nede ved bunndelen og en som
danner overkanten. Først starter vi med å tegne en skisse direkte på
bunndelen. Skissa er ganske enkelt identisk med ytterkanten. Vi kaller
dette å konvertere eller ”stjele” en kant. Fordelen er at skissa nå
vil tilpasse seg formen til bunndelen hvis vi skulle finne på å forandre
den. Bunnen er vist som trådmodell for synlighetens skyld.
Figur 2 : Ytterkanten
stjeles
Andre skisse
tegner vi litt oppe i lufta, og her bruker vi også et enkelt rektangel
med avrundede hjørner. Skissa er symmetrisk om en akse og målsatt i
forhold til bakkant den andre vegen.
Figur 3 : Øvre
kontur på lokket
Nå skaper vi
en solid modell av lokket ved hjelp av operasjonen Loft, som
ble nærmere beskrevet i artikkel 3. Navnet kommer av assosiasjonen til
takstoler i et loftsrom. Vi knytter sammen de to skissene som vist i
figur 4.
Figur 4 : Loft
Så snart lokket
har fått en avrunding på toppen, er ytterformen klar. Neste trinn i
prosessen er å hule ut lokket med en jevn godstykkelse. Dette er meget
enkelt, og blir ikke omtalt nærmere.
Figur 5 : Foreløpig
lokk
Styrekanten under lokket formes tilsvarende
som den første skissen. Vi benytter oss av de allerede eksisterende
kantene på bunnen slik at vi er sikre på at vi får en presis styring.
Figur 6 : Konturer
for styrekant
Styrekanten i seg selv er et enkelt boss,
men vi må huske å legge slippvinkler på alt sammen. Figur 7 viser et
nærbilde av styringen i lokket.
Figur 7 : Styrekant
på lokket
Vi skal også
lage skruefester, og disse skal tilpasses underdelen. Nå kan vi ikke
lenger tegne i skilleplanet mellom delene, men vi legger oss noen få
tidels millimeter over toppen på skrueføringen for å hindre slark når
skruene strammes. Ytterkonturen av føringen stjeles direkte, mens vi
må målsette sirkelen som skal danne hullet i skruefestet. Men også her
benytter vi det samme sirkelsenteret.
Figur 8 : Skisse
for skruefeste
Det nye skruefestet
kan få en ganske avansert geometrisk form på enden, siden vi ikke er
helt sikre på hvor det kommer til å treffe. Egentlig er ikke det så
nøye; vi sier bare at vi vil avslutte der festet treffer gods.
Figur 9 : Endebetingelser
for skruefeste
Festet føyer
seg fint mot underlaget slik vi ser av figur 10. Men den store gevinsten
med metoden kommer fram av figur 11, der vi har endret lengen på føringen
i underdelen. Oppbyggingen av lokket følger etter uten at vi trenger
å gjøre noe som helst. Skruefestet blir selvsagt bredere oppe siden
vi har gjort det konisk.
Figur 10 :
Ferdig skruefeste
Figur 11 :
Endret lengde
Vi har vist prosessen
for én skrueføring. I virkeligheten lager vi alle fire samtidig. Da
gjenstår det bare å legge inn noen ribber og lage avrundinger rundt
detaljene inne i lokket.
Figur 12 :
Ferdig lokk
Kapslingen ser
ut som på figur 13 når den er ferdig med skruer innsatt. Skruene er
hentet ut fra et bibliotek med mange typer standarddeler som pinner,
skiver, lagre og tetningsringer foruten skruer og mutre.
Figur 13 :
Komplett kapsling
Vi har hele tiden
operert med yttermål 70x60mm. Hvis vi i stedet ønsker å lage en kapsling
som er 80x50, er det helt uproblematisk når vi nå har gjort oss umaken
med å tilpasse delene til hverandre.
Figur 14 :
Lengre og smalere kapsling
Selv om denne
teknikken er enkel, vil den være uhyre effektiv når det gjelder å kunne
oppdatere deler gjensidig, og slippe å måtte huske mange detaljer. I
de fleste tilfeller vil den beste løsningen være en kombinasjon av ferdiglagde
deler og slike tilpasningsdyktige metoder. Når man skal gå til innkjøp
av DAK-system, bør man være klar over at dette er et av de områdene
der forskjellene i funksjonalitet er størst.
Neste artikkel:
6. Styrkeberegning
Vidar Kvam
Siv.ing, produktsjef DAK
ProNor AS, tlf 6394 2022