DAK/DAP-skolen
Artikkel 4 – Sammenstillinger
I denne artikkelen vil vi se på hvordan
flere enkeltstående komponenter kan settes sammen til en helhet. De
fleste konstruktører vil ha behov for denne funksjonaliteten, og det
er da også en naturlig del av ethvert godt 3D modelleringssystem. Programmet
kan brukes til mye mer enn bare å vise hvordan en slik sammenstilling
blir seende ut. Vi vil kunne finne uante muligheter for ”hva hvis”-scenarier
og kollisjonsdeteksjon, bare for å nevne noe. Men vi må begynne i riktig
ende, så i denne omgang nøyer vi oss med grunnleggende teknikker for
å bygge sammen ferdiglagde deler. Som tema benyttes en forenklet rørsammenføyning
mellom to flenser med tolv hull.
Figur 1 : Sammenstilling
Relasjoner mellom deler
Det som gjøres nå er å opprette en
ny fil og legge inn de første delene. Figur 2 viser hovedkomponentene
i tilfeldig posisjon. Den enkleste måten å hente deler inn i sammenstillinga
på, er å dra dem direkte over fra Windows Utforsker. På figuren er ventilhuset
satt på plass i en standard startstilling, mens krysset enda ikke er
nøyaktig posisjonert. Det fins snarveier for å sammenføye hurtig, men
vi vil vise den manuelle framgangsmåten.
Figur 2 : Første
komponenter satt inn
I DAK-bransjen har kjære barn en
tendens til å ha svært mange navn. I vårt system er ordet Mates
brukt om relasjoner mellom to deler. Det er de enkelte relasjonene som
til sammen kan gi en entydig beskrivelse av posisjon og orientering
i en sammenstilling. En naturlig begynnelse i vårt tilfelle kan være
å samordne rørsentrene i kryss og ventilhus. Som figur 3 viser, velges
ganske enkelt rørveggene og defineres som konsentriske, altså med sammenfallende
senterakser. Rørene vil nå orientere seg i flukt med hverandre. Den
oransje delen er allerede definert som fastlåst, så det er krysset som
flytter seg.
Figur 3 : Oppretting
av rørsentre
Fortsatt vil krysset ha stor frihet
til å bevege seg fordi vi ennå ikke har sagt noe om orientering rundt
rørsenteret, og heller ikke om avstanden bort til ventilhuset. For å
ta det sistnevnte først: Endeflatene velges og gis en mate. Vi
vil ha dem helt inntil hverandre, så disse gjøres sammenfallende. Eventuelt
kunne de ha fått en gitt innbyrdes avstand for å gi plass til pakning
e.l.
Figur 4 : To
overflater inntil hverandre
Nå gjenstår bare én frihetsgrad,
nemlig rotasjon omkring hovedrøret. Vi bruker samme metode som i figur
3, med den forskjellen at vi nå velger ett hull i hver flens. Dermed
har vi full kontroll over retningen på grenrørene i krysset.
Undersammenstillinger
Rørdelene skal skrus sammen med bolt,
mutter og to skiver. Selv om det er mange hull, trenger vi bare å tenke
på ett av dem. Vi henter først inn det vi trenger av smådeler, og begynner
så å plassere dem. Detaljene omkring dette hopper vi over fordi metoden
er så lik den som allerede er
beskrevet.
Figur 5 : Klart
for innsetting av skruer
Figur 6 : Skrueforbindelse
Den ferdige skrueforbindelsen
skal brukes videre i arbeidet som en komplett enhet. For å slippe å
stadig måtte velge alle komponentene er det naturlig å samle delene
i en undersammenstilling. Det er ikke nødvendig å bestemme seg for hvilken
undersammenstilling hver komponent skal ligge i på forhånd. Man plukker
bare ut delene og samler dem slik figur 7 viser.
Figur 7 : Undersammenstilling
En annen fordel
med å bruke undersammenstillinger er at modellen blir mer lesbar, i
den forstand at treet som viser oppbyggingen av modellen blir mer kortfattet.
På skjermutklippet i figur 8 kan vi i tillegg til dette treet også se
en oversikt over alle relasjoner i MateGroup1. Vi ser både hvilke
deler det gjelder og hvilken type relasjon det er. Innunder ikonet for
Skrueforbindelse ville vi ha funnet tilsvarende oversikt over relasjonene
mellom mutter og skive osv.
Figur 8 : Trestruktur
Mønster
Skrueforbindelsen
skal nå kopieres hele veien rundt flensen. For å oppnå størst mulig
fleksibilitet benytter vi det faktum at et slikt sirkulært mønster allerede
er definert; nemlig hullmønsteret i hvert av rørdelene. Hullbildet i
den røde delen brukes som mal for skruene så vi får tolv stykker korrekt
fordelt.
Figur 9 : Avledet
mønster
Fleksibiliteten
vil vi nå vise ved å omdefinere hullbildet noe. Vi reduserer antall hull i den røde delen til seks, og ser
hva som skjer med skrueforbindelsene. Som forventet blir resultatet
seks skruer, siden vi knyttet skruen opp mot hullmønsteret.
Figur 10 :
Endret hullbilde
Det ville enkelt
vært mulig å gjøre denne prosessen enda mer assosiativ slik at skruelengden
for eksempel fulgte flenstykkelsen. Hvis vi da fant ut at vi trengte
en tykkere flens ville skruene blitt lengre uten å påvirke forholdet
til skiva og mutteren på baksida. Neste gang vil vi vise litt kraftigere
teknikker som kan benyttes i sammenstillinger.
Neste artikkel:
5. Sammenstillinger, del 2
Vidar Kvam
Siv.ing, produktsjef DAK
ProNor AS, tlf 6394 2022